# 32 Spillerportrett: Adele Aarmodt 

Det første man legger merke til med Adele Aarmodt, er smilet. Ikke nødvendigvis fordi det er stort, men fordi det er ekte. Et sånt smil som dukker opp både når hun scorer mål, når hun tuller med lagvennene sine, og når hun bare går inn i hallen og kjenner lukten av harpiks og svette. For Adele er håndball mer enn en idrett, det er et sted hun hører hjemme. 

Reisen hennes startet i Urædd, klubben som for alltid kommer til å ha en helt spesiell plass i hjertet hennes. Det var der hun fant sine første lagvenner, sine første utfordringer og sine første store triumfer. Og av alle minnene som fyller den perioden, er ett av dem som alltid gjør henne litt myk i stemmen når hun snakker om det, Bring-finalen. Ikke bare fordi de kom så langt, men fordi det var en opplevelse bygget av samhold, trygghet, støtte og den følelsen av at «vi gjør dette sammen». Det er et minne som fortsatt motiverer henne hver gang hun snører på seg skoene. 

Da hun kom til Gjerpen HK, var det nettopp det fellesskapet hun håpet på å finne igjen. For selv om Adele selvfølgelig liker å utvikle seg og bli bedre, er det noe annet som driver henne. Hun sier ofte at målet hennes ikke er å bli en stor stjerne, men å skape gode minner, og det er så typisk henne. Adele spiller med hjertet. Hun er den som kommer inn i garderoben med energi, den som spør hvordan folk har det, den som legger armen rundt skulderen til en lagvenninne som trenger det. Håndball for henne handler like mye om menneskene som om ballen. 

Utenfor banen er Adele akkurat den samme varme, omsorgsfulle og tilstedeværende personen. Hun lader best opp når hun er med de hun er glad i, venner og familie. Det er ikke nødvendigvis store planer eller fancy turer som betyr mest. Det kan like gjerne være små øyeblikk, gode samtaler eller bare det å være sammen. Og når hun virkelig vil finne ro og puste litt dypere, reiser hun til Vega. Der føler hun seg fri. Der får tankene plass. Der er det som om tiden går litt saktere, og kanskje er det derfor stedet betyr så mye for henne. 

Som mange unge spillere har også Adele et idol, og hennes er August Lind Oma fra Drammen Håndball. Hun beundrer arbeidsmoralen hans, måten han spiller på, og hvordan han alltid virker til å gi alt for laget. For Adele er han mer enn bare et forbilde; han er en påminnelse om at dedikasjon og lidenskap faktisk betyr noe. 

Men livet til Adele handler ikke bare om håndball, trening og lagånd. Hun har sine små guilty pleasures, og den største av dem er Prison Break. Det er serien hun alltid faller tilbake til, uansett hvor mange ganger hun har sett den. Kanskje er det kombinasjonen av spenning, karakterene, eller bare det kjente og trygge. Kanskje liker hun bare å heie på noen som aldri gir opp. 

Adele Aarmodt er mer enn en spiller i Gjerpen HK. Hun er limet mellom mennesker. Hun er latteren i garderoben, roen midt i stresset, den som bygger relasjoner og skaper trygghet. Hun minner oss på hva idrett egentlig handler om, glede, fellesskap og øyeblikkene som blir til historier vi tar med oss resten av livet.